Velg side:

Lyngshestlandet eies og drives av Birgit Dorothea Nielsen og Geirmund Vik. Lyngshestlandet vil være igangsettere og bidragsytere i prosjekter for bevaring og utvikling av lyngshesten. Lyngshestlandet vil prioritere prosjekter med utgangspunkt i hesterasens geografiske, kulturelle og historiske tilknytning til Troms og spesielt Nord-Troms. Prosjektene må være i tråd med oppdatert kunnskap.

Lyngshestlandet kan også tilby kortere turer med lyngshest, gardsbesøk og enkelte aktiviteter med hesterasen, med utgangspunkt i garden vår Dalvesia i Nord-Troms. Der driver vi også et lite oppdrett under navnet Stall Reisa.


Stall Reisa ligger i Nordreisa i Nord-Troms. Her driver vi et småbruk med lyngshest som hovedaktivitet på garden, i tillegg har vi litt sau. 

Vi driver oppdrett i liten skala og har som mål å avle trivelige, vakre, mangfoldige lyngshester. Vi ønsker primært å tilby voksne utdanna hester for salg. Det er viktig for oss at hester og nye eiere passer sammen !

Vi driver også bedriften Lyngshestlandet som i mange år har tilbudt enkelte reiselivsprodukter med lyngshest. Lyngshestlandet har avslutta som aktive aktører i reiselivsnæringa, men vil jobbe med initiering og gjennomføring av prosjekter med formål om å bevare og utvikle lyngshesten. 

Til og med sesongen 2015 var Lyngshestlandets hovedprodukt lange fjellturer med lyngshest.

Vi som hører til på garden er Geirmund Vik og Birgit Dorothea Nielsen - begge dyrleger, Sofie (f. 92), Peder (f. 94), Lars (f. 00) og Ola (f. 04). Geirmund har drevet med oppdrett av lyngshest siden han kom til Nordreisa på slutten av 1960-tallet.  

 

Om lyngshesten  

Opprinnelse: Lyngshest (nordlandshest/lyngshest) er en av de tre nasjonale norske raser av meget gammel opprinnelse. Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor lyngshest var stilt, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930 tallet ble det satt i gang organisert avl av rasen. Da var populasjonen lokalisert til de nordligste fylker med hovedtyngde langs Lyngenfjorden i Troms. 

På grunn av krigen og mekaniseringen i jordbruket, gikk rasen sterkt tilbake. På 60-tallet var den fortsatt utrydningstruet. Stambok nr. 1 ble gitt ut i 1969.

 

Utdrag fra avlsplanen:
 

Bruksområde: Nordlandshest/lyngshest har alltid hatt et allsidig bruksområde. Hesten var tidligere brukt til all slags gårdsarbeid og som skyss- og ridehest. Den er en allsidig hest som kan brukes av alle i familien da den er høvelig i størrelse og lynne. Hesten er godt egna for bruk i alle vanlige disipliner innenfor ridning og kjøring, og er også godt egna til turridning og kløving da den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Nordlandshest/lyngshesten har en framdrift og et trav som gjør den godt egna som ponnitraver. Den er også en utmerket terapihest med sitt rolige, vennlige vesen og sitt gode bevegelsesmønster. Arbeidsviljen og pågangsmotet til nordlands-/lyngshesten gjør den velegna til bruk i rideskoler der det kreves at hesten viser tålmodighet med uerfarne ryttere samtidig som den har kapasitet til å gi utfordringer for de mer erfarne rytterne. 

Se mer om bruk på NNHS sin side her og Rimfakse-sida her

Status for rasen:Nordlandshest/lyngshest er inkludert på FAOs liste over utrydningstruede raser med status ”Kritisk” (FAO, 2013). På grunn av begrenset genmateriale og et ønske om å bevare rasens særpreg uten innkryssing av andre raser kreves strukturert og målbevisst avlsarbeid for å ivareta en sunn og bærekraftig populasjon. 


Rasetype og preg: Nordlandshest/lyngshest skal være en harmonisk hest, vise utstråling og vitalitet samt ha godt lynne. Innen rasen finner man en viss variasjon i typer, fra de lettbygde til de litt tyngre individer. Hesten skal være lett gjenkjennelig i både rasetype og kjønnspreg, der farge, hode, avtegn og individets størrelse er viktig for fenotypen, og vil bli tillagt stor vekt ved helhetsvurdering. Om sommeren har den kort, blankt hårlag, om vinteren kraftig pels. Lite hovskjegg er rasetypisk.

Høyde: Stangmål manke varierer normalt mellom 125 og 145 cm, med hovedtyngden mellom 130 og 140 cm. 3 års hingster som kåres bør ligge innenfor hovedtyngden, men dette er ikke noe absolutt krav. Høyden vurderes som en del av helhetsinntrykket.

Farge og avtegn: Følgende farger er tillatt: Rød, brun, svart, gul, borket, sølvbrun, sølvsvart, sølvborket og alle avblekbare skimmelvarianter av disse. Det er ønskelig å beholde fargemangfoldet. Blåøyd hvite individer kan ikke premieres eller kåres. Store avtegn på hode og over 1/3 opp på pipa på bakbein er ikke ønskelig. Med store avtegn på hode menes bles som går utover øyepartiet, samt kubles. Vanlige avtegn er stjerne og bles, jamfør stambok 1 fra 1969. Glassøyd/ringøyd og avtegn på kropp og alle avtegn på hud over hoven på frambein er diskvalifiserende.

Hode og hals: Lett, pent hode med passelig pannebredde og uttrykksfulle øyne. Neseryggen skal være tilnærmet rett, og ikke for lang. Hodet skal harmonere med hals/kropp. Halsen skal være vel ansatt. Det er ønskelig med god lengde på hals, en godt muskelsatt nakke og markert overgang hode/hals, uten underhals.
 
Kropp: Harmonisk godt muskelsatt kropp med god manke, passe bredde og god dybde. Sterk i rygg og lendeparti. Kryss og lår har gode vinkler og skal være godt muskelsatt. Krysset bør ha god lengde og skal være noe hellende.
 
Bein: Rasen preges av sterke, hardføre bein og høver av god kvalitet. Beina skal være tørre og velstilte med god pipebredde og markerte ledd. Overarmen er godt muskelsatt. Bakbein skal ha godt utviklet muskulatur i underlår. Hasene skal ha gode vinkler og ikke være markert retthaset.
 
Bevegelser: Bevegelsene skal være veivinnende, lette, ledige og korrekte med god takt. Bevegelsene skal også være gjennomgripende. Det vil si god bruk av alle ledd og bevegelse i overlinja i alle viste gangarter.
 
Lynne: Rasen har et allsidig avlsmål og lynnet skal gjenspeile dette. Det krever en robust, ærlig, pålitelig og livlig hest som har god tilpasningsevne til aktuelle bruksområder. Lynne bedømmes under bruksprøver på utstilling. Videre vurderes hestenes opptreden og vesen på utstilling. Lynne skal beskrives og evalueres av eksteriørdommere, bruksprøvedommere og veterinær når denne er tilstede.

Helse: Rasen har generelt god helse, men man må være spesielt oppmerksom på avvik og diskvalifiserende lidelser da nordlandshest/lyngshest er en liten og sårbar populasjon.

 

 

Geirmund med Trollvik Vahkar 

  

mønstring

Reisa Luna drektig sommeren 1999, Geirmund mønstrer

 

 

Ritar

Ritar

 

 

Birgit og Markaprinsen 

Markaprinsen blei spiss blant
3-åringene på NNHS 2006

 

 

Ved Mollisjok

Geirmund og Birgit på Yme og
Rein på veg fra nedre Mollisjok

 

 

 

 
 
 Geirmund Vik og Birgit D. Nielsen, Flatvoll, 9151 Storslett   Tlf. 777 65 504/918 91 578   post@lyngshestlandet.no
Webdesign: Bjerkli Bilde&Design  Nettløsning: Jørn Holm